Sanselig frustrasjon
Tittel: 4 + 4
Kunstnere: Andrea Scholze, Helene Duckert, Magdalena Kotkowska, Eyvind Solli Andreassen, Ahmed Umar, Sisse Lee, Thomas Iversen og Ida Olesdatter Barland
Sted: Kunsthall Grenland, Porsgrunn
Tid: 3. oktober – 6. desember 2020
Jeg lengter mot skogen er tittelen på Andrea Scholzes grovt modellerte skulptur som troner midt i den sanselige og frodige utstillingen 4+4 i Kunsthall Grenland. Utstillingen presentere åtte unge kunstnere som jobber med materialbasert kunst.
Scholzes verk er en nesten to og en halv meter høy kjempe laget av fugeskum, metall og lim. Hele skulpturen er som et barbarisk brøl, et opprørsk uttrykk for fortvilelse over tingenes tilstand. Den grove, rå utformingen, der vi ser spor etter verktøy og hender, danner en virkningsfull kontrast til vesenets klør som minner om velpleide kvinnenegler; som brytningen mellom noe dyrisk og uregjerlig, og noe sivilisert og menneskelig. Denne spenningen er ofte tilstede hos Scholze. Hun er opptatt av det destruktive i mennesket, de mørke eruptive understrømmene.
Opprørsk uttrykk
Jeg lengter mot skogen er ikke det eneste verket preget av sinne og frustrasjon. Også Helene Duckerts prosjekt Det ble litt mye, men jeg mente det har i seg et mørkt raseri. I verket flettes ulike tekstiler og tekstbrokker sammen til et fragmentarisk hele.
Her finner vi kraftige utsagn som «Ordentlig føkka», «Du, det er vi horer som beveger verden» eller «Husk blikkontakt, Tøs!» På et håndkle står det skrevet «Kom du?» med en hvitaktig halvgjennomsiktig væske som åpenbart skal illudere sæd. Mange av utsagnene har seksuelle undertoner, mens andre er mer poetiske, som for eksempel: «Legg mine tårer på flaske» eller «Du gjør tanker til tyvegods». Som helhet blir det en kakofoni av inntrykk og utsagn som gir en følelse av oppdemmet frustrasjon.
Beroligende motvekt
Som en beroligende motvekt til dette raseriet kan vi hvile oss ved Magdalena Kotkowskas silkemalerier, som likner lakener til tørk i vinden.
De skjøre tekstilene er malt med skimrende pastellfarger. På gulvet ligger stivnede dammer av smeltet aluminium, som metalliske innsjøer. Jeg liker også Eyvind Solli Andreassens merkelig keramiske mast bestående av tynne leirpølser stilt oppå hverandre, en struktur som ser ut til å stige mot taket, liksom vektløs og i bevegelse.
Den lange stangen har både noe organisk ved seg, som et slankt tre, men også noe mekanisk og maskinelt. Overflatestrukturen røper den omstendelige prosessen.
Som et kunstverk i seg selv
Innerst i kunsthallen henger Ida Olesdatter Barlands veldige blomsterklokke i porselen. Når jeg går under den opplever jeg formen som et omvendt sluk, noe som truer med å trekke meg inn, som et mektig dragsug. Jeg liker den store trakten der den svever over gulvet, som en trompet eller en lampeskjerm.
4+4 er en helt igjennom kunstnerskapt utstilling. Det er kunstnerne selv som har formgitt helheten, og som har flettet arbeidene sine sammen til ett helhetlig kunstverk; En energisk og vital opplevelse som jeg absolutt anbefaler i høstmørket!
Mona Pahle Bjerke
Utstillingen viser også arbeider av Thomas Iversen, Ahmed Umar og Sisse Lee.