DUODUO DE-ROMANTISERER IDEEN OM TOSOMHET

DuoDuo er et samarbeidsprosjekt mellom Humle Rosenkvist og Asta Marie Tutavae Iversen. I sommer presenterte den svensk-danske kunstnerduoen arbeidet sitt i utstillingen Hjemme hos Kunstbanken i Hamar. I utstillingen fikk publikum oppleve keramikkskulpturer der DuoDuo dveler ved tosomheten, slik duoen har gjort siden de som studenter ved Kunstakademiet i Tromsø startet samarbeidet. I dette intervjuet gir Rosenkvist og Tutavae Iversen oss et lite innblikk i hvordan det hele startet og hva de vil med det stadig pågående kunstprosjektet.

DuoDuo oppsto i 2017 under en keramikkworkshop ved Kunstakademiet i Tromsø. Hva skjedde under denne workshopen?

Humle: Jeg lagde en liten tutflaske til Asta, som akkurat hadde fått en sønn. Altså en kopp med to håndtak, som små barn pleier å drikke av. Jeg bestemte meg for å lage en kopp bestående av to kopper, og det var da Asta sa: Faen så fett! Dette skal du lage mer av, og vi skal bruke dem i en performance! Da vi først begynte, var vi begge i livssituasjoner som gjorde at vi forholdt oss til mange spørsmål, som for eksempel: Hva er ditt og hva er mitt? Hva kan deles og hvordan skal man dele? Hva innebærer det å dele en kropp? Og så utviklet det seg til en slags lek: Går det an å dele alt og fortsatt ha noe eget? 

Asta: Jeg hadde akkurat fått barn, du hadde gått gjennom et break-up, så vi snakket mye om dette mens vi lagde keramikk. Vi var interessert i romantiseringen av det å dele livet med noen når det begynner å bli krevende og merkelig, den ambivalente følelsen. Det er derfor vi gjerne arbeider med dette idylliske «looket» som likevel fremstår som noe ubehagelig. 

Tosomheten er veldig tydelig i alt dere gjør. Lever vi i en verden som opphøyer dette?

Humle: Definitivt. Samfunnet er bygd på tosomhet. Det starter i barnehagen når man skal gå to og to hånd i hånd, gjerne ha en bestevenn, og så skal man sitte to og to på bussen. Man skal leve i tosomhet. På et tidspunkt fikk man skattelette om man var gift eller samboer med et annet menneske. Det er veldig mye som er bygd opp omkring denne tosomheten.

Asta: Det er interessant hvordan tosomheten kan skape et vi, men også et utenforskap. Vi forsøker å åpne opp denne tosomheten også for publikum. 

Er DuoDuo sitt budskap også en form for kritikk?

Humle: En kritikk av tosomheten, absolutt. 

Asta: Og en undersøkelse! Vi sitter ikke og peker på at noe er bra og noe er dårlig, men det er virkelig spennende med dobbelthetene man selv føler på, fordi man til tider ønsker seg tosomheten samtidig som den kan være vanskelig å leve med. Men det er ikke sånn at vi synes at alle bør leve som individer. Vi setter jo for eksempel veldig pris på samarbeidet vårt.

Humle: Det er nettopp den dobbeltheten som gjør det gøy. Både fint og stygt, funksjonelt og dysfunksjonelt. Jeg tror alle kan relatere til det, på et vis.

Asta: Spørsmålet om tosomheten har en åpen slutt, derfor fortsetter vi å være i det. Jeg tror prosjektet hadde dødd for oss om vi tenkte at det beste var at alle bare skulle være alene. Vi vil jo undersøke. 

Red.anm.: Intervjuet med DuoDuo ble opprinnelig gjennomført da duoen var tilbake i Tromsø i fjor sommer for å holde en workshop i forbindelse med kunstprosjektet Failure, Understanding, Care & Kunst (F.U.C & K). Dette er et redigert utdrag fra teksten, som kan leses i sin helhet på hakapik.no.