Den satiriske pottemakeren

Anmeldelse

Utstilling: Grayson Perry. Innafor og utafor. 

Sted: Nasjonalmuseet, Lyshallen.

Kurator: Knut Astrup Bull 

Utstillingsperiode: 11. november 2022 – 26. mars 2023

Grayson Perrys prosjekt er preget av innsikt, humor og inderlighet. 

Tekst av Mona Pahle Bjerke 

«Hvordan skal man som kunstner være grenseoverskridende i en kunstverden så tolerant og inkluderende at ingenting lenger er egnet til å sjokkere?» Dette spørsmålet stiller den anerkjente britiske keramikk- og vevkunstneren Grayson Perry. Han står i Nasjonalmuseet kledd i røde lakkbukser med en rosa volangkjole og med skinnende blå øyenskygge, og gestikulerer med håndvesken så den store sløyfen midt oppå hodet hans danser. Det er hans kvinnelige alter ego «Claire» som gir oss en omvisning i utstillingen Fitting in, standing out. Og det er et frodig morsomt og innsiktsfullt foredrag vi får om kjønn og samfunnsnormer, politikk, smak og klasse. 

Et oppkomme av innsikt og inderlighet

Både som formidler og kunstner er Perry et oppkomme av humor, innsikt og inderlighet. Og han har definitivt rett: Som kunstner møter man et publikum som ønsker å bli utfordret. Da han begynte sin karriere på 1980-tallet, var bare det å jobbe med keramikk og vev i seg selv noe opprørsk. Den gang var den materialbaserte kunsten betraktet som dypt utrendy og lite aktuell, men det siste tiåret har kunsthåndverket opplevd en formidabel renessanse. Men om Perrys prosjekt ikke kan beskrives som sjokkerende, er det i hvert fall ukonvensjonelt og svært tankevekkende. Med sin popinspirerte samfunnskritiske vev- og pottemakerkunst har han funnet sin helt spesielle nisje. Han kombinerer tradisjonelle håndverksteknikker med et tidsaktuelt formspråk og idéinnhold, og han er like høyt elsket av publikum som av kritikere, kuratorer og styrtrike samlere.

Referanser til oldtidens vaser

I sin keramikk trekker Grayson Perry åpenbare veksler på den store pottemakertradisjonen. Rent formmessig er referansene mange til oldtidens vaser. Ofte velger han den enkle, høye vaseformen med smal hals som man i den arkaiske, greske oldtiden brukte til å lagre vin og olje, og som var prydet med de mest dramatiske scener fra de homeriske heltefortellingene. 

Perry er en illusjonens mester. Han plasserer motivene på vasekroppen slik at du et øyeblikk tror du ser på en antikk vase, før du kommer nærmere og oppdager de tegneserieaktige, humoristiske, ofte dagsaktuelle motivene. I vasen Alan Measles and Claire visit the Rust Belt fra 2017 har han skapt noe som ligner en religiøs eller rituell scene. Midt i et industriområde ser vi Donald Trump knele ned foran Perrys teddybjørn. Denne bjørnen er for øvrig en skikkelse som stadig dukker opp gjennom kunstnerskapet. Flere mennesker står og ser på dette intermessoet med stort alvor, blant dem kunstnerens eget kvinnelige alter ego, men også Melania Trump. 

Individuell maskulinitet

Grayson Perry har i en årrekke vært opptatt av å utforske kjønn og identitet. I tidligere utstillinger har han tatt for seg det «kvinnelige» med Lady Diana som erkefeminint symbol. I den aktuelle utstillingen utforsker han myter om maskulinitet. I vår vestlige virkelighet har vi spesifikke forventninger til hvordan en mann skal opptre. Gjennom flere prosjekter går Perry løs på den konforme ideen om mandighet. Et herlig fotografi viser ham selv sittende på en fargerik motorsykkel ikledd store, gule skinnstøvler med blondekant og en lilla motorsykkeldrakt med nusselig, rød heklekrave. Budskapet er at vår tids mann må bryte seg fri fra de tradisjonelle kjønnsrollenes fangenskap og finne nye måter å uttrykke sin individuelle mandighet på. 

Smak og klasse

En annen sentral tematikk i utstillingen er forholdet mellom smak og klasse. Her kan vi oppleve et av Grayson Perrys mest berømte prosjekter, nemlig Vanity of small differences fra 2012, som består av seks digitalt vevede bildetepper. To av teppene er viet arbeiderklassen, to skildrer middelklassens liv og to handler om overklassen. Utgangspunktet for prosjektet er den engelske 1700-tallskunstneren William Hogarths grafiske serie A Rake’s Progress, som gir et detaljert og humoristisk portrett av det engelske klassesamfunnet og smaken på 1700-tallet. Det handler også om en ung manns klassereise og fall. 

I Perrys parafrase er Hogarths hovedperson Tom Rakewell blitt til Tim Rakewell. Vi møter den unge mannen som gjennom utdannelse og kjærlighet manøvrerer seg opp fra sin arbeiderklassebakgrunn og inn i den øvre middelklassen – dette samfunnssjiktet der man «kjøper vin uten å drikke den opp samme dag», slik Grayson Perry formulerer det. 

Humoristisk og hjerteskjærende skildrer også Perry hvordan den britiske adelen ligger med brukket rygg i samtiden. I en formsterk og rystende vevnad ser vi den distingverte lorden som en skadeskutt hjort i skogen, omgitt av utmagrede hunder og ikledd fillete Burberry-klær. 

Det er svært inspirerende og morsomt å gå på jakt etter identitetsmarkører, klassemotiver og fortellinger i disse frodige samtidsrefleksjonene. Med nådeløst blikk skildrer Perry de ganske marginale forskjellene i smak og vaner som definerer hvem vi er og hvor vi hører hjemme i klassehierarkiet. Utstillingen, som på norsk har fått tittelen Innafor og utafor, er morsom og inspirerende, og gir oss et rikt innblikk i dette viktige kunstnerskapet. Dette er en utstilling man absolutt bør sørge for å få med seg.